Ja, jeg sa SPORT. S-p-o-r-t. Du hadde kanskje aldri trodd du skulle lese det ordet i en positiv sammenheng på denne bloggen, men altså never say never (lært av Bieber).
Det har seg nemlig slik at vår produsent, Johan, tvang Stian og meg med på trening i dag. Johan er det jeg vil kalle treningsnarkoman og helsefreak. Stakkars gutten er jo oppriktig bekymret for helsen til Stian og meg. Sikkert berettiget bekymring, det renner jo sikkert smør gjennom årene mine..
Men hvertfall da, Johan fikk den fikse ideén om at vi skulle spille squash!! Jeg tenkte jo at det kom til å gå direkte til helvete, men så feil skulle man altså ta. Det viser seg at Johan vet hva han snakker om...
Mitt problem / fordel er at jeg er et konkurransemenneske uten like! Hvertfall når det kommer til fysisk aktivitet. Ja du hørte riktig ja! Det har seg nemlig slik at jeg kommer fra en ekstremt sporty familie. Sjukt ikke sant? Stakkars mamma og pappa griner seg jo i søvn hver kveld over hvordan eldstedatteren deres har endt opp. Men det ligger nok i blodet mitt det derre med konkurranseinstinkt i sport. Johan hadde nok lukta den lunta, og valgt treningsform ut i fra det. Alt han trengte å gjøre var å sette Stian og meg opp mot hverandre i en kamp, også var det i gang!
Jeg kastet racketer høyt og lavt, banna som en voksen mann, og endte opp med hull i buksa og brannsår på knærne - men herre min fred så gøy det var!!! Og når det er konkurranse så er det utrolig hvordan man ikke merker at jeg var sliten. Da vi tok pauser hypervnntilerte jeg og holdt nærmest på å kaste opp, men så fort kampen var i gang forsvant alt.
Her kan du jo se både mor og far og barn i action:
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar